Smarttelefons-apartheid

Smarttelefoner er overalt og viktige i hverdagen, men er vi i ferd med å bli for avhengige av dem?

underletter ting for oss. Det er utrolig praktisk å sende hverandre penger med Vipps, og at vi kan bruke det til å betale på loppemarkeder og hos små bedrifter. Vi kan planlegge reiser med kollektivtransport, og kjøpe billettene våre samtidig. Vi kan til og med checke inn på flyet, mens vi reiser til den konserten som bruker en QR-kode til inngangsbillett. Vi snakker med naboer gjennom en Obos-app, eller foreldrene i skolen gjennom en planleggings-app. Vi snakker med barnehagen gjennom en barnehage-app, og vi logger oss på med to-faktor for alt mulig rart med bank og offentlige tjenester. Der jeg bodde før ble jeg til og med låst ute hjemmefra hver gang jeg gikk tom for strøm på mobilen. Låsen var digital.

Når du ikke har en smarttelefon kan det bli vanskeligere å få tilgang til viktige tjenester. Du kan bli ekskludert fra lokale og sosiale begivenheter, og fra sport og kultur. Det kan bli vanskelig å betale for seg og å reise.

Det offentlig bærer et ansvar for å tilrettelegge for alle. Ønsker vi et samfunn der smarttelefonen blir påtvunget alle? "...Ja, du skal få lov til å være en inkludert og fungerende deltaker i samfunnet, så lenge du lover å bruke smarttelefon!"

Det er en rask sak for en apputvikler som meg å spinne opp et system for noe når du kan anta at alle har smarttelefon. Kanskje er det faktisk det aller raskeste. En app, og vips er det gjort! Da frister det kanskje å starte med programmeringen, og komme fort i gang. En løsning med et analogt korona-pass-system kan ta lenger tid å utvikle.

Men gradvis blir alle som ikke har smarttelefon mer og mer handicappede! De blir bevegelseshemmede og sosialt ekskludert.

Jeg synes det er fint om vi velger å først lage de _inkluderende_ tingene. De som fungerer med sms, epost og fysiske kort og kopier.

Smarttelefon-systemer kan lages i andre hånd. Det kan prioriteres lavere, og lages etterpå, når vi har sørget for at alle er inkludert.

Det er viktig å ikke behandle smarttelefon-brukere som om de er viktigere. Jeg ønsker meg synlig handling for å sikre rettferdig tilgang til samfunnet, uavhengig av smarttelefoner. Jeg ønsker å trå vekk fra et smarttelefon-apartheid, der tilgang til visse deler av samfunnet forbeholdes de mere verdifulle menneskene.